-
1 take offence
( with at) (to be offended (by something): He took offence at what she said.) bli fornærmet/krenket -
2 offence
1) ((any cause of) anger, displeasure, hurt feelings etc: That rubbish dump is an offence to the eye.) forargelse, krenkelse2) (a crime: The police charged him with several offences.) forseelse, lovovertredelsekrenkelsesubst. \/əˈfens\/ eller offense1) ( jus) forseelse, rettsbrudd, rettskrenkelse, straffbar handling, lovovertredelse, forbrytelse2) ( overført) brudd, synd3) forargelse, harme, vrede, sinne4) fornærmelse, krenkelse5) ( militærvesen) angrep, offensiv6) ( sport) angrep7) ( bibelsk) forargelsecatch in the offence gripe på fersk gjerningcommit an offence ( jus) bryte lovencriminal offence ( jus) forbrytelsegive\/cause offence (to) vekke anstøt (hos), støte, vekke forargelse (hos)no offence (was meant)! det var ikke ille ment!, ta det ikke ille opp!offence against property ( jus) forbrytelse mot formuesrettigheter, vinningsforbrytelseoffences against public order ( jus) forbrytelser mot den alminnelige ro og ordenoffence against the person ( jus) forbrytelse mot person, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelseoffences against the state ( jus) forbrytelser mot statens sikkerhetposture of offence angrepsstillingpunishable offence ( jus) straffbar handlingtake offence ta ille opptake offence at ta anstøt av, finne noe støtende, bli fornærmet overwar of offence angrepskrig (det at en stat går til væpnet angrep på en annen stat)weapons of offence angrepsvåpen -
3 offend
ə'fend 1. verb1) (to make feel upset or angry: If you don't go to her party she will be offended; His criticism offended her.) støte, fornærme2) (to be unpleasant or disagreeable: Cigarette smoke offends me.) plage•- offence- offender
- offensive 2. noun(an attack: They launched an offensive against the invading army.) offensiv, angrep- offensiveness
- be on the offensive
- take offencefornærmeverb \/əˈfend\/1) vekke anstøt hos, støte2) fornærme, krenke, forulempe, såre3) forsynde, synde, feile4) ( bibelsk) forargeoffend against bryte, krenke, forsynde seg motbe offended at\/by something bli støtt over noebe offended with\/by somebody bli fornærmet på noen -
4 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
5 liable
1) ((with to) tending to have, get, suffer from etc: This road is liable to flooding; He is liable to pneumonia.) utsatt for, tilbøyelig til2) (possibly or probably about (to do something or to happen): Watch the milk - it's liable to boil over.) som kan komme til å, like ved, troende til3) (legally responsible (for): The airline is liable to you for any damage to your luggage.) ansvarlig, erstatningspliktig4) (likely to get (a fine, a punishment): Do not litter! Offenders are liable to fines of up to $100.)•ansvarlig--------tilbøyeligadj. \/ˈlaɪəbl\/1) ansvarlig2) forpliktet, pliktig3) mottakelig, disponert, tilbøyelig, utsattcriminally liable ( jus) straffansvarlighold somebody liable for gjøre noen ansvarlig for, holde noen til ansvar forjointly and severally liable ( jus) solidarisk ansvarligbe liable for ha ansvar for være ansvarlig for, hefte for, skylde (penger)• is a man liable for his wife's debts? beliable to (om straff, skatt e.l.) kunne belegges med, kunne ilegges, være pliktig tilvære disponert for, være mottakelig for, være utsatt for, være tilbøyelig tilrisikerekunne, ha lett for (å), bli lettliable to duty tollpliktigliable to tax skattepliktigmake oneself liable to utsette seg for, risikere årule is liable to exceptions ingen regel uten unntak -
6 prone
prəun1) (lying flat, especially face downwards.) liggende (på magen), nesegrus2) ((with to) inclined to; likely to experience etc: He is prone to illness.) tilbøyelig tilutstraktadj. \/prəʊn\/1) tilbøyelig2) liggende (på magen \/ nesegrus)3) liggende flat, liggende utstrakt4) ( gammeldags) hellende, skrånende5) ( overført) krypendebe prone to ha lett for, ha anlegg for, ha tendens til, være tilbøyelig til, være utsatt for, være henfallen til -
7 criminal
1) (concerned with crime: criminal law.) forbrytersk2) (against the law: Theft is a criminal offence.) ulovlig, straffbar, kriminell3) (very wrong; wicked: a criminal waste of food.) kriminelt, uhørt, syndigkriminellIsubst. \/ˈkrɪmɪnl\/forbryter, gjerningsmannhabitual criminal ( jus) vaneforbryterIIadj. \/ˈkrɪmɪnl\/1) forbrytersk, kriminell, ulovlig, straffbar, forbryter-2) kriminal-, straffesaks-take criminal action against gå til straffesak mot
См. также в других словарях:
take offence — BE OFFENDED, take exception, take something personally, feel affronted, feel resentful, take something amiss, take umbrage, get upset, get annoyed, get angry, get into a huff; Brit. informal get the hump. → offence * * * take offence To feel… … Useful english dictionary
take offence (at something) — phrase to feel angry and upset because of something that someone has said or done I’m not surprised she took offence at his remarks. Thesaurus: to feel offended or insultedsynonym Main entry: offence … Useful english dictionary
take offence — verb to feel, and show, resentment at anothers actions or words … Wiktionary
offence — BrE usually offense AmE noun 1 (C) an illegal action or a crime: Driving while drunk is a serious offence. | a parking offense (+ against): sexual offences against children | commit an offence (=do something that is an offence) | first offence… … Longman dictionary of contemporary English
take something personally — TAKE OFFENCE, take something amiss, be offended, be upset, be affronted, take umbrage, take exception, feel insulted, feel hurt. → personally * * * take something personally phrase to feel that a failure or unpleasant situation is your fault and… … Useful english dictionary
take umbrage (at something) — phrase to be offended by something They’re liable to take umbrage if we don’t invite them. Thesaurus: to feel offended or insultedsynonym Main entry: umbrage * * * take ˈumbrage (at sth) idiom … Useful english dictionary
take umbrage — TAKE OFFENCE, take exception, be aggrieved, be affronted, be annoyed, be angry, be indignant, be put out, be insulted, be hurt, be piqued, be resentful, be disgruntled, go into a huff; informal be miffed, have one s nose put out of joint; Brit.… … Useful english dictionary
offence — n. infraction 1) to commit an offence 2) a minor, petty, trivial; serious offence 3) a capital; impeachable; indictable offence 4) an offence against feeling of outrage 5) to take offence at (she takes offence at every remark) insult (formal) 6)… … Combinatory dictionary
offence — of|fence W3 BrE offense AmE [əˈfens] n 1.) an illegal action or a crime ▪ The possession of stolen property is a criminal offence. ▪ Punishment for a first offence is a fine. ▪ His solicitor said he committed the offence because he was heavily in … Dictionary of contemporary English
offence */*/*/ — UK [əˈfens] / US noun Word forms offence : singular offence plural offences 1) [countable] a crime or illegal activity for which there is a punishment motoring/firearms/public order offences criminal offence: Killing these animals is a criminal… … English dictionary
take — take1 W1S1 [teık] v past tense took [tuk] past participle taken [ˈteıkən] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(action)¦ 2¦(move)¦ 3¦(remove)¦ 4¦(time/money/effort etc)¦ 5¦(accept)¦ 6¦(hold something)¦ 7¦(travel)¦ 8 … Dictionary of contemporary English